Gaming som sosial inkluderingsarena

Gaming som sosial inkluderingsarena

Gaming har fått et rykte på seg for å være en usosial aktivitet som tar tid bort fra sosiale aktiviteter i det “virkelige liv”. Men er egentlig dette tilfellet?

Tvert om kan gaming for mange være en sosial redning. Gjennom pandemien har gaming blitt brukt som en sosial arena av mange ensomme unge som ikke kunne møtes fysisk. Gaming er også en viktig sosial nøkkel for mange som gjennomgår sykdom eller har andre utfordringer som begrenser deres muligheter for sosialisering. For Marte ble gaming motgiften mot kjedsomhet, apati og ensomhet i den første perioden etter en tøff operasjon. Mats satt i rullestol og kjente tidlig på utenforskap i skolegården, men gjennom gaming knyttet han vennskap over hele Europa som han opprettholdt over nett i over et tiår. Disse eksemplene viser at gaming kan i mange tilfeller være en sosial inkluderingsarena. Ikke minst blir gaming en utrolig sosial aktivitet i organiserte tilbud, der en får muligheten til å tre ut av kjellerstuen og inn i sosiale felleskap med likesinnede.

Gaming for barn og unge med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser

Gaming er en viktig og unik inkluderingsarena for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Gaming som organisert aktivitet har slik et enormt potensial for å inkludere flere inn i positive sosiale felleskap. Videreutvikling av dette potensialet krever imidlertid at man er bevisst denne muligheten og utfordringer som kan følge. Utfordringer kan for eksempel være å sikre universelt utformede lokaler og trygghet hos trenere til å tilrettelegge for medlemmer med ulike behov.

Her kan du se leder for Energisenteret for barn og unge i Helse Bergen snakke om hvordan de bruker gaming for å komme i kontakt med pasienter på deres premisser for skape sosial kontakt og mestring: 

Lær mer om inkludering og tilrettelegging

Ta styringen i deres tilbud og sikre at flest mulig kan delta og er velkommen. På trygge utøvere finner du materiell og kurs i hvordan man kan legge til rette for medlemmer medlemmer med ulike behov. Innholdet er rettet mot tradisjonell idrett, men mange av tipsene er også relevante for gaming og e-sport. Unge funksjonshemmede har laget en egen inkluderingsveileder for barn og unge med funksjonsnedsettelser og langvarig sykdom som retter seg til alle som tilbyr aktivteter.

De positive sidene med gaming

Når man snakker om gaming har man typisk brukt mye tid og energi på de negative sidene som i mange tilfeller stammer fra fordommer. Det man ofte glemmer å nevne er at gaming har mange positive sider!

Gaming er sosialt

En av fordommene gaming fører med seg er at det er en usosial aktivitet som ødelegger for barn og unges sosiale utvikling. Dette er ikke tilfellet. En norsk studie har funnet at det ikke eksisterer en sammenheng mellom hvor mye barn spiller og hvordan en utvikler seg sosialt. Dette er kanskje ikke overraskende da gaming er en sosial aktivitet av natur:

  • Mange spill krever samarbeid og kommunikasjon
  • De fleste spillere bruker plattformer som discord for å kommunisere i og utenfor spillene
  • Man kan få nye bekjentskaper via felles interesserte
  • Man kan delta på fysiske arrangement som LAN eller bli med i en e-sport klubb

Gaming er lærerikt

Gaming byr på en rekke utfordringer og muligheter til å lære:

Spill er designet for å holde oss interesserte og motiverte nok til at vi opplever framgang. Dette gjør spill med å øke vanskelighetsgraden/eller gi deg muligheten til å selv øke den slik at du kontinuerlig blir utfordret. Feiler vi er det lett å prøve på nytt da en nytt forsøk bare er noen tastetrykk unna. Spillene er også designet for å belønne oss på bestemte tidspunkt for å gi oss mestringsfølelse som driver oss i de neste rundene. Slik lærer vi at det lønner seg å stå i utfordringer.

Gaming er for alle

Gaming tiltrekker seg mange som av ulike grunner ikke trives i de vanlige mestringsarenaene som tradisjonell idrett. Dette kan dreie seg om for eksempel ulike psykiske eller psykiske behov, eller bare en generell mistrivsel i disse tilbudene. Bak skjermen har man gjerne helt andre forutsettinger for å trives og lykkes, der en kan delta mer uavhengig av dette. Slik er gaming unikt da det samler et bredt spekter av mennesker med ulike forutsetninger om en felles interesse.

Hvilke grenser passer deg og din familie?

Å bruke mye tid på spill er nødvendigvis ikke skadelig. Det kan imidlertid være lurt å ta en prat om skjermtid innad i familien for å få på plass noen felles rammer. Før du begynner denne prosessen er det viktig å være godt kjent med spillhverdagen til barnet ditt.  

Hva om jeg ikke har interesse av å lære om hva som foregår i spillene? Dette er forståelig, men prøv å forstå nok til å kunne hjelpe deg når du skal sette grenser. Tenk på forskjellen mellom “Middagen er klar om 40 minutter” og “du rekker maks to runder med fortnite før middag”.  Sistnevnte er mer tydelig, men krevet at du har kunnskap om hvor lang tid en runde tar og forståelse for at det kan være vanskelig å stoppe midt i enn runde.  

Det finnes ingen fasit på hvor mye tid som er “greit” å bruke på gaming og når man har behov for grenser. Hver enkelt familie må sette egne grenser for hva de tenker er greit. Her har vi samlet et par punkter som kan hjelpe deg å reflektere rundt skjermtid og hvordan du kan håndtere det i din familie:

  • Hvor mye tid er greit å bruke på andre sittestillende aktiviteter som tegning og maling?

Gaming kan for mange være en “ladet” aktivitet. Kanskje fordi det tidligere har vært konflikter rundt dette i hjemmet. Da kan det være nyttig å sidestille det med andre aktiviteter i vurderingen av tidsbruk.

  • Går spillingen ut over andre viktige aktiviteter?

WHO har oppfordret alle som gamer å være bevisst på om tiden man bruker på spill tar vekk fra tid til søvn, fysisk aktivitet, sosiale relasjoner eller andre forpliktelser som skolearbeid. Om dette er tilfellet kan det være lurt å ta en prat om hvordan skjermtid kan balanseres med andre aktiviteter.

  • Hvordan håndterer andre foreldre skjermtid?

Å hente inspirasjon fra andre kan være nyttig om du trenger noen utgangspunkt eller andre å reflektere sammen med. Men vær åpen for at andres løsninger ikke nødvendigvis passer for deg og dine.

  • Hvordan skal jeg sette grenser for skjermtid rent praktisk?

Noen velger avtaler om grense for daglig tidsbruk, et klokkeslett man ikke spiller etter eller hele dager i uken der familien er skjermfri. Andre velger strengere tiltak som å skru av internett om kveldene eller ved å skru på tidsgrenser på konsoller og plattformer som tillater dette. Andre velger å ikke sette faste grenser så lenge dialogen er god og man gjør de forpliktelsene man skal.

  • Finnes det unntak fra grensene?

Det kan være lurt å tydeliggjøre i hvilke situasjoner hvilke regler gjelder. Er det for eksempel greit å spille mer i helgene? Eller er det lov å ta med dataspill på hytten eller på ferie? Hva når man er syk?  

Uansett hvilke løsninger din familie lander på er det viktig at familien blir enig om dette sammen og at det følges opp. Belønn og berøm når grensene overholdes og avtal på forhånd hva man skal gjøre om uenighet oppstår eller reglene blir brutt. Hovedfunksjonen til grenser bør være at både barn og foreldre skal ha felles avtalte rammer å forholde seg til. Noen ganger kan det imidlertid være nødvendig å være litt fleksibel for å unngå konflikter. Av og til er fem minutter faktisk det som trengs:

kilde: https://www.aktivegamere.no